Tilbake til usikkerheten...

Jeg har ingen jeg kan snakke med om dette med meg å min mann, så da er det godt å ha denne lille bloggen min når man trenger å få ut frustrasjon. 

Jeg føler det at det blir den samme runddansen om og om igjen for tia. Vi kommer liksom ikke noe videre med ting. Vi e stuck på en plass liksom. Vi lover hverandre at vi skal bli flinkere til å finne på ting, vi skal bli flinkere på å ha sex osv osv osv... Men det skjer jo aldri. Det blir jo bare med praten. Å da jeg sier til han at vi må bli flinkere til ditt og datt, så kommer han med den at jammen jammen jammen.. Jammen du må jo si ifra om du vil ha sex, du må si ifra om du vil finne på noen ting, du må du må du må.. Hvorfor i svarte er det kun jeg som skal si fra om ting? Hvorfor kan ikke han det? Han sier han skal si ifra, men gjør han det? Niks! Det blir liksom litt frustrerende og slitsomt for meg da kan du si... Det sliter på meg og psyken min, som jeg sliter med fra før av så det holder. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg savner oppmerksomhet, komplimenter, savner alt sånt egentlig, fordi det er så lite eller ingenting av det her i dette forholdet. Hver gang jeg blir lei, så sir jeg til han at vi må seriøst prøve hardere på å få ting til å fungere, å han er så hjertens enig der og da, men når det kommer til stykket så er det kun jeg som prøver. Men igjen, det her med sex, altså når han ikke gidder å si ifra når han har lysten, og når jeg prøver men får nei til svar, hvorfor skal jeg da fortsette med å prøve? Jeg mister jo bare lysten til slutt, eller vent litt.. Den er så godt som borte! Jeg gidder bare ikke! Så da er det straight back til usikkerheten, å det gjør meg bare deppa... Skal jeg gidde å prøve mer, skal jeg bare ta en avgjørelse her og nå, eller skal jeg vente til neste år og se an til da? Det er fader ta ikke lett! 

Men så tenker jeg på en ting da. Om det ender opp med at man blir gående oppå hverandre hver dag fordi han ikke finner arbeid, hvordan blir det da? Å om jeg finner ut at jeg ikke orker å prøve mere, hvordan blir ting da? Hva kommer familien hans til å si? Hva med vennene hans? Han har jo sagt det at han ikke føler det at ting blir verre og verre, at han fortsatt elsker meg like høyt som han gjorde for 3 år siden. Det eneste han føler er borte er litt av denne såkalte gnisten, men det er pga den dagen etter vi kom hjem fra turen at ting ble litt ødelagt der. Men ellers merker han ingenting. Om det er sant vet jeg ikke dessverre, skulle ønske jeg kunne lese han som en åpen bok... 

Når du teller antall ganger....

Så, i det siste har ting begynt å se lysere ut for oss to. Vi hadde en lang diskusjon før vi dro bort dit vi skulle. Vi hadde en lang samtale, og det va tårer i lange baner fra begge to. Først ville jeg flytte for meg selv og bo på min hjemplass fordi som jeg sa til han, jeg har mine venner og mitt nettværk der du har ditt her, og du er ikke villig til å flytte på deg og jeg har nada her forutenom deg. Det skuffet så klart han og han ble selvsagt såret, men han skjønte min situasjon samtidig som jeg forstår hannes situasjon. Det endte tilslutt opp med at jeg ikke ville flytte fra han og dermed ville bli i hannes liv, noe som gjorde han så glad at han tok til tårene av glede, å det igjen førte til at det skjedde ting som ikke har skjedd på lenge lenge, og gudene skal vite at det var utrolig godt, for det er noe vi begge har savnet! 

Jeg bestemte meg for ikke å bli i hjembyen min i en uke slik jeg først hadde tenkt til, så det ble til at vi dro på shopping dagen vi ankom dit, så én overnatting for så å dra hjem neste dag etter at alt var gjort som skulle gjøres. Vi kom hjem fredagskvelden, fikk endelig slappet av sammen og så frem til å få bare være oss to og pleie forholdet denne helgen... Lørdagen kom, vi var på tur i sengen og skulle til å prøve et nytt leketøy som ble kjøpt dagen før, vi var begge opphisset og var klar for litt action, helt til telefonen ringte... Det var noen som vi hadde hatt med oss på turen hjem som skulle til samme by som vi bor i, som skulle besøke en venn, men det hadde ikke gått helt etter planen, så h*n som ringte måtte ha en plass å sove til dagen etter, å med det var ALT ødelagt... Det gikk 2 uker før vi hadde sex igjen, altså med andre ord tilbake til det normale! 

Vi satte oss ned forleden for å ha en liten prat,(igjen). Jeg sa til han at skal dette ekteskapet fungere, så må vi bli bedre på å pleie forholdet. Det betyr oftere sex som begge tar initiativ til, det betyr at vi må finne på noe sammen oftere og vi må bruke tid på hverandre og ikke bare data. Vi hadde en liten godperiode hvor vi satt å så på serie sammen, vi klarte å kose oss sammen i senga i begynnelsen av denne uka, men så gikk det bare nedover igjen. Vi ble enige om at vi må samarbeide om dette, hvis ikke blir ikke ting å fungere, å som jeg sa til han, jeg orker ikke å prøve og prøve og prøve, å ikke komme noen vei! Det skjønte han veldig godt. Så nå gjenstår det bare å se hvordan ting går, å jeg har nå begynt å telle antall ganger vi har sex eller kos, og når vi evt finner på noe samme foruten om å se på en serie... Jeg gidder snart ikke mer... 

#blogg #samliv #forhold 

Let's get it on!

Kjære dagbok...

Vet ikke hvor jeg skal begynne jeg..Jeg føler meg glad og lykkelig igjen! Jeg kjenner at følelsene mine for han er der enda! I går så hadde vi en lang prat med tårevåte øyne og snørrete nese. Jeg var fast bestemt på at jeg ville flytte hjem, men etterhvert som vi pratet sammen og da jeg så hvor lei seg han var, å hvor knust han var, fikk jeg virkelig tenkt å det er jeg glad for, fordi jeg fant ut at jeg hadde aldri klart å være uten han. Han innrømte at han hadde begynt å føle den lille gnisten som manglet igjen,å da fant jeg ut at vi må bare prøve å få ting til å fungere, og for å si det slik, fyren gråt sine gledestårer virkelig <3 Og en annen ting, det skjedde ting som ikke har skjedd på lenge, å den sangen som gikk i hodet på meg da, var sangen Let's get it on med Marvin Gaye =P Så ja, jeg er rett og slett forelska igjen! Å det er en deilig følelse! <3


#blogg #kjærlighet #forelskelse 

A night on the town!

Er det jeg ser frem til nå! Det er nå kun 2 dager til bagen skal være ferdig pakket, og 3 dager til vi skal kjøre til min hjemplass :D Vi må starte på natten for å rekke frem til en avtale han har der, men det gjør meg egentlig ingenting. Når vi kommer frem ser jeg frem til å møte gamle venner og kjente, samt en tur ut på byen, og bare slå seg løs og nyte livet! Ser også frem til å være litt borte fra han, kanskje det hjelper på? Hvem vet? Antrekket til byturen er nøye planlagt, og jeg bestemte meg for å ikke kle meg for utfordrende som mange andre damer gjør, så jeg blir å gå for svart grå ish jeans, en svart tunika, etpar støveletter med litt hel på samt et enkelt smykke om jeg finner det =) Tror det blir bra jeg! Nå er det bare å telle nedover til avreise =D It's going to be alot of fun! 

Until next time! 

#blogg #hverdag #reise

Dømt til evig ekteskap?

Jeg sitter her å tenker... Er jeg dømt til å være i et evig ekteskap? Nei, jeg er vel egentlig ikke det, men når man tenker på hva folk kommer til å si og hvordan de blir å reagere om det skjer at vi går hver vår vei, så føler man jo det nesten litt slik, at man er dømt til å være sammen for alltid.Kan ikke gå ifra han! Kan ikke såre han vettu, han som bare er god, snill og omtenksom... For alt dere vet så fungerer kanskje ikke ting 100% !! Hvorfor skal man bry seg sånn om hva folk mener og sier? F*** altså!! Jeg blir så lei og forbanna bare ved tanken! Alt skal være så forbanna vanskelig! Folk som skal blande seg oppi en situasjon de ikke aner hvordan er... Om et forhold ikke fungerer, skal man da bare holde ut og bli i det forholdet/ekteskapet selv om man ikke er 100% lykkelig mer, bare late som at alt er i skjønneste orden, late som at alt er en F***** dans på røde roser?  Er det rett? 

Fanken ta altså!! 

 

 

Helt alene

Hjemme... Å godt er det. Han startet på et kurs i dag så da får jeg litt alenetid og jeg klager ikke på det, det gir meg faktisk tid til å tenke gjennom ting. Ikke det at jeg ikke skal bruke noe av tiden min på å tenke på ting når jeg drar bort til helgen, men det er jo og godt å bare kunne få tenke litt nå også. Mine venner skjønner ikke hva slags type jeg er sammen med, å jeg lurer jo på det samme noen ganger selv også, fordi et av de svarene jeg fikk under denne diskusjonen vi hadde her om dagen var ikke noe gøy, for da jeg nevnte at jeg har lyst til å flytte hjem til min hjemplass og at omså skjer så går det bare en vei med oss fordi han ikke er villig til å flytte på seg pga det nettverket han har her noe jeg faktisk skjønner, kunne han fortelle det at om det skulle skje at det ble slutt og gikk mot skilmisse, så kommer han garantert til å havne på flaska, å det gjør liksom ikke ting bedre for meg å høre han si slikt. Men han må jo og prøve å skjønne min situasjon og, at jeg ikke trives 100% her vi bor nå og at jeg ikke har noe form for nettverk her slik jeg har der jeg kommer fra, men det virker ikke som han skjønner det helt. Han sa til meg, Hva betyr mest for deg? Å få flytte til din hjemplass der du har et nettverk, eller bo her sammen med han du elsker? Hvordan i alle dager skal jeg klare å ta en slik avgjørelse? Skal jeg tenke på det slik: Skal jeg bo sammen med en som jeg er glad i og som er en utrolig god støtte når jeg har mine tunge perioder, men som jeg er usikker på om jeg vil mer med eller ikke annen hver dag? Som viser lite interesse for intimitet og alt det der? Som nesten ikke gidder å finne på noen ting med meg? Som det er ofte diskusjoner med? Som ikke klarer å hverken ta i mot eller gi komplimenter bestandig? Som for det meste ikke klarer å holde seg alvorlig når man skal ha en alvorsprat, å heller begynner å tulle med ting? Eller skal jeg flytte til en plass hvor folk kjenner meg, der jeg har et nettverk? Hvor jeg har familien min og hvor jeg er kjent? Hvor jeg vet jeg trives? Det er det store spørsmålet mitt... 

Until next time...

It takes two to tango..

Heter det... Men ikke her i huset. Som skrevet i det forrige innlegget, så har vi alt alt for sjeldent sex dessverre =(  som sagt så føler jeg at han legger alt over på meg når det kommer til den delen dessverre. Jeg satt her i sofaen for meg selv, i mens han satt på pc'en, så sier jeg til han, - om du har så lyst på meg som du sier hver gang vi diskuterer, så må du jo da klare å vise meg det. Han svarer med et joda, men jeg er ikke kåt hver dag. Jeg svarer tilbake at, jammen du er vel neppe det mer enn kun én gang per mnd? Han svarer med et lite- jo jo... Det var alt han hadde å si om den saken.  Flott ikke sant? En leser kommenterte at vi måtte prøve å ta vare på forholdet og finne på ting sammen, og gi hverandre kompliment ofte, men om dere bare visste hvor ofte jeg prøver. Det kom kanskje ikke tydelig frem i det første innlegget mitt, men gudene skal vite at jeg prøver, men som han selv sier, han er ikke flink å hverken gi eller ta i mot komplimenter, å det plager meg på mange måte om dere skjønner hva jeg mener. Om jeg for eksempel prøver å foreslå noe vi kan gjøre, så kommer han enten med den at vi ikke har råd til det, eller at han ikke er i form, fordi alt han ønsker å finne på med meg koster penger. Jeg nevner ting som eksempel å pakke en liten matpakke og noe å drikke med, for så å kjøre til en fin plass, sette oss ned å bare kose oss. Da lurer han på hvor i all verden det skulle være. Virke som at han ikke vil.. Så jeg tror jeg snart gir opp. Jeg vil at ting skal fungere, men, it takes two to tango... 

Until next time.. 

 

Følge hjertet eller fornuften?

Dette er en anonym blogg, hvor jeg kan skrive ned mine tanker og følelser rundt det meste, å da spesielt om mitt forhold som jeg er i nå. Dette blir som en dagbok for meg, bare med lesere, noe jeg synes er helt ok... 

Så i dette første innlegget tenkte jeg å skrive om mine følelser og tanker rundt forholdet som jeg er i nå. For, i det siste har jeg begynt å tvile på ting. Å før dere leser dette vil jeg bare si at vi har ikke noe barn sammen. 

I starten var ting bare velstand. Vi var opptatt av hverandre, de var komplimenter ganske ofte, sexlivet var en lek, det var en gnist der. Vi har vært sammen i 4 år ca, og etter så kort tid er det vel ikke normalt at sexlivet skal dabbe mer og mer av, eller at man ikke lenger er så opptatt av hverandre, at man nesten ikke finner på ting sammen mer eller at man nesten ikke får komplimenter mer? Vi har hatt mang en avlorsprat i det siste, men den vi hadde her forleden tok faen meg kaka for min del! Jeg har prøvd å forklare han i lang tid , ja nesten 2 år, at i et forhold er sex, intimitet og slikt en ganske så viktig del for at ting skal fungere. Vi har blitt enige gang på gang om at vi skulle prøve på å bli flinkere på akkurat dette, men det har ikke fungert, så vi har egentlig sittet der å løyet for hverandre, men denne siste samtalen vi hadde satte meg regelrett ut!

Da jeg nok en gang prøvde å forklare han at jeg ønsker mer sex og spenning, fikk jeg til svar at da måtte jeg ta initiativet til det så kunne han stå for kosen sånn som eksempel å gå på kino en gang i måneden, eller gå ut å spise en gang i måneden. Det jeg føler da, er rett og slett at han legger alt på meg når det kommer til intimitet og sex, å det er da faen ikke rett !?!? Jeg merker at lysten på å ha sex med han bare forsvinner mer og mer, jeg føler at jeg ikke orker å prøve en gang. Han sa til meg her om dagen at siden det er jeg som har mest lyst av oss to, så må jeg bare ta tak i han å dra han med inn på soverommet når jeg kjenner jeg har lyst, men det er jo ikke bare bare når han sitter opptatt med sitt, eller når jeg av ren vane ikke gidder å spørre fordi jeg vet at han som regel kommer med en eller annen unnskyldning...  Er jo klart at lysten forsvinner da vel! Er det rart jeg blir usikker på følelsene mine da? Eller er det bare det at vi trenger litt tid ifra hverandre? Han sier at han føler det ikke sånn, å han vet at jeg er usikker på følelsene mine for han. Jeg skal bort neste helg, å ser frem til det, så får vi se hva som skjer da, om jeg skal følge hjertet mitt som sir at jeg må gå videre, eller om jeg skal følge fornuften og prøve litt til å se om ting blir bedre? Jeg mener, ting har ikke blitt bedre til nå... 

Until next time... 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017
hits